Gudstjeneste, Langfredag

Fra Gudstjeneste 14. april 2017
Tekst v/ Åge Hunnestad, tale v/ Ragnar Andersen
Luk 22,39-23,46

JESU LIDELSESHISTORIE

22,39 Og han gikk ut og dro til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte med ham. 40 Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse. 41 Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba 42 og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44 Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden. 45 Så sto han opp fra bønnen og kom til disiplene sine. Og han fant dem sovende av bedrøvelse. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse!

47 Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham. 48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss? 49 Men da de som sto omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd? 50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. 51 Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham. 52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker. 53 Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt.

54 Da de nå hadde grepet ham, tok de ham med seg, og førte ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter. 55 De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem. 56 En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham! 57 Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! 58 En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det! 59 Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer. 60 Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. 61 Og Herren vendte seg og så på Peter. Da mintes Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. 62 Og han gikk ut og gråt bittert.

63 Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet ham og slo ham. 64 De kastet et klede over ham og spurte ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg? 65 Også mange andre spottord sa de til ham. 66 Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og de skriftlærde. Og de førte ham fram i sitt rådsmøte. 67 og sa: Er du Messias, så si oss det. Men han sa til dem: Om jeg sier dere det, så vil dere slett ikke tro det. 68 Og om jeg ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg gå. 69 Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd. 70 De sa da alle: Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier det, jeg er det. 71 Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra hans munn.

23,1 Hele flokken brøt da opp og førte ham til Pilatus. 2 Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge. 3 Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. 4 Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. 5 Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit. 6 Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. 7 Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. 8 Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham. 9 Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. 10 Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. 11 Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem. 13 Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket.

14 Han sa til dem: Dere har ført fram for meg denne mannen som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt ham i deres nærvær. Men jeg har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15 Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden. 16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 17 Men i høytiden måtte han gi dem én fri. 18 Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri! 19 Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord. 20 Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21 Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest ham! 22 For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos ham. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 23 Men de trengte på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og skrikene deres fikk overtaket. 24 Pilatus felte da den dommen at det skulle skje som de krevde. 25 Han ga den fri som de ba om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overga han til deres vilje.

26 Da de førte ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus. 27 En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham. 28 Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. 29 For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. 30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! – og til haugene: Skjul oss! 31 For gjør de slik med det grønne treet, hva skal så skje med det tørre? 32 Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. 33 Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. 34 Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.

35 Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. 36 Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. 37 Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! 38 Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. 39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!40 Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? 41 Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. 42 Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. 43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! 44 Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time. 45 Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. 46 Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.